om svart lengsel vet fryd ingenting -- and we may never know what this night is for
jeg kunne alle sangene hans i går.
jeg så gitaren hans, den er en oddball-gitar. han hamret på pianoet. spilte insane. vekslet mellom å hviske og å brøle da han stod med gitaren. spilte elephant. rootless tree. older chests. OG dogs. herregud for en fantastisk mann. jeg fulgte fingrene hans med blikket hele tiden. og jeg smilte, jeg gråt ikke en eneste gang. jeg bare tenkte at he reinvents & believes - he reinvents & we believe. jeg liker inderligheten. du vet aldri hva som venter rundt neste sving. han gjorde et sinnsykt bra sett med ekstranumre, han fyrte av volcano OG i remember samt me, my yoke & i. oh my. da jeg gikk for å ta toget, kjente jeg at den konserten føltes som å komme hjem. at jeg endelig hadde funnet noe nytt å holde fast i. at han klarer seg bra uten lisa.

og jeg likte den nye sangen.
'oh and we’ve never been in this place before
not as it is right now, right now
and we may never know what this night is for
so for now, we’ll just sit around'