i går var jeg i bryllup, hadde blå kjole
og beundra brudeparet, som må være blant de fineste parene jeg kjenner
det ble holdt taler det stod respekt av, jeg grein da stefaren min holdt tale
(det var lillebroren hans som gifta seg) og helt på slutten knakk stefaren min sammen, stemmen var grøtete, han begynte å grine, og minstesøsteren min sier:
"pappa, gråter du?" og hele forsamlingen ler mykt, det er visst priceless

brudgommen holdt tale og jeg spilte saktefilm inni hodet mitt
thomas sa engang noe om at man fisker opp hele barndommen om man gir alt for kärleken
jeg, jeg spiller saktefilm inni hodet mitt, men jeg vet ikke helt hva det er som spilles
jeg tror det er noe om at jeg skal ha et bibliotek på soverommet mitt en gang
at jeg skal sitte i senga mi med henne, jeg skal ha på meg den blå kjolen
jeg skal lese biopsi høyt for henne
og forhåpentligvis er jeg en mye bedre fotograf da enn nå
og jeg vil ha polaroider i taket, jeg håper jeg ikke er frekk
hvis jeg sier at polaroidene skal gi innblikk i ordene jeg fotograferer øyeblikk med
jeg tror det er noe om at selv om jeg allerede skjønner hvorfor eske sier til jonas
- Ikke lokk opp for fremmede, og bruk for all del lange underbukser!
så drømmer jeg fremdeles om å å klare å lese igjennom skjønne tapere av leonard cohen

klokka er ti, jeg har vondt i føttene, vi sitter ved samme bord og hun har sittet og sett på meg en stund nå, men jeg kvier meg for å se på henne, hva om jeg ikke fikser dette, jeg får alltid denne følelsen når jeg er på fest, hva om jeg ikke fikser dette, og så blir jeg sint på meg selv fordi dette her er for én natt, du kommer ikke til å se henne igjen i morgen, oh my darling clementine, og dette er hva som skjer etter at jeg har bitt meg i leppa og titta forsiktig på henne, prøvd å ikke virke påtatt;

hun sitter ovenfor meg
og smiler meg inn i øynene
jeg smiler tilbake og tenker fy faen så bra

vi skravler om alt og ingenting
hun smiler enda mer og jeg blir smitta av smilet

etterhvert tar hun opp fotografiapparatet sitt
og menneskene rundt oss er godfulle, fulle av snill sløvhet
brudeparet står på stolene sine og kysser
salen er full av begeistring og trampeklapp

hun gjør tre forsøk på å ta bilde av meg
sier jeg har pen kjole
blitzen vil ikke virke
"jeg skjønner visst ikke dette kameraet, jeg" sier hun
og rister på hodet og jeg tenker fy faen så bra
fy faen så heit
forsøker å smile mot fotografiapparatet
når hun endelig får blitzen til å virke
trekker skjerfet tettere rundt meg
"fryser du?"
jeg rister på hodet
blunker, blinker, smiler
hun er jo söt også, jo

jeg har sett på henne i flere timer
og vi har smilt og hun har rettet på behåen
brudeparet har dansa en vakker vals
hun sa: "vent til etterpå, da skal vi danse og jeg har klumsete føtter"
og jeg lo litt for meg selv
og tenkte hun prøver å sjekke meg opp, jo
jeg tror hun fylte glasset mitt med vann og isbiter tre ganger
og jeg sa takk hver gang og hun blinka, blunka
og jeg ble varm

vi delte tyggis
du vet, jeg kan ikke fordra tyggis
og hun fortalte ting jeg memorerte
jeg fortalte om språket, om sommerfuglene i magen
som blir til ørner

og hun henta øl til seg selv
smilte meg inn i øya på tvers av rommet
jeg tenkte øra på stælker, øra på stælker

hun så på meg i tjue minutter
sånn inn i øya

og hun klemte meg da jeg måtte gå

/

i dag klarer jeg ikke tenke på mye
men jeg tenker at dette er jaggu bedre enn one night stands
(selv om jeg ikke kan uttale meg om one night stands)

og de tre tingene som går igjen,
den blå kjolen, ønsket om å lese biopsi høyt for den jeg er kär i når jeg er kär,
og trikken, man kysser alltid på trikken til slutt